Ja, jeg lever faktisk i beste velgående :) nå har jeg hatt en lang pause fra bloggen, og det har vært veldig deilig og jeg har fått tenkte masse på hva jeg vil fremover med denne bloggen.
Jeg bytter bloggplattform og fra 1 mai vil jeg ikke lengre blogge her på blogger.com, men på blogg.no http://renatheslilleverden.blogg.no/
tirsdag 12. april 2016
mandag 18. januar 2016
Jeg ble mobbet.
Dette er første gang jeg skriver det jeg nå skal til med å skrive men jeg føler tiden er inne for at dere kan bli kjent med meg på en veldig privat side.
Når jeg gikk på barneskolen hadde jeg det ikke noe bra, for å si det mildt. Jeg hadde ikke lyst til å gå på skolen, og når jeg var på skolen gledet jeg med til å kunne fra hjem. Mine år på barneskolen var ett rent helvete og ingen på skolen så ut til å bry seg selv om de viste om hva som skjedde. Lenge var viste ikke mamma om at jeg ble mobbet på skolen, men etterhvert fikk hun greie på det. Jeg husker ikke hvordan hun fant ut av det, men det spiller heller ingen rolle.
Jeg var den som var alene i friminuttene, den som alle sakket om både på og utenfor skolen.
Jeg husker spesielt en bursdag jeg var invitert i. Alle jentene i klassen skulle, og det skulle jeg også. Denne jenta som hadde bursdag bodde bare ett par minutter fra meg og jeg gledet meg faktisk til å være en del av dagen hennes. Bursdagsfeiringen gikk over all forventning og jeg hadde kost meg masse. Denne gleden av å være en del av jentene i klassen skulle vise seg å være kortvarig. Senere samme kveld fikk min mor en telefon fra moren til jenta jeg hadde vært i bursdag hos, hun fortalte at det var 2000 kr som manglet fra datteren (kaller henne for NN) sitt rom, og NN som hadde bursdagen hadde sett at jeg hadde tatt dem. Mamma spurte meg og jeg svarte selvfølgelig nei, jeg hadde ikke tatt noen ting, men NN sto på sitt og sa til sin og min mor at jeg hadde tatt dem. Den natten som jeg nesten ikke, og jeg hadde absolutt ikke lyst til å dra på skolen dagen etter, men jeg måtte. Når jeg kom på skolen så alle på meg, de pekte og jeg kunne høre at de snakket om meg, og kalte meg både det ene og det andre. Dette holdt på i flere dager, og jeg fortsatte å være alene i alle friminuttene helt til mamma en dag fikk et telefon av moren til NN om som sa at pengene ikke var borte alikavel, at de bare var lagt en annen plass enn det NN hadde trodd så alt var bare en liten missforståelse. For den NN og moren hennes var det kanskje bare en liten missforståelse, men for meg var det så mye mer enn det. For meg var det netter uten søvn, og dager på skolen der alle, og da mener jeg alle pekte på meg og snakket om meg uten at jeg hadde gjort noen ting for å fortjene det. Denne hendelsen tror jeg var i 5 eller 6 klasse, og den ble kanskje glemt av andre, men jeg glemmer den aldri. Jeg kommer aldri til å glemme følelsen av å ha blitt beskyldt for å stjele av en i klassen min, for så at alle snakket om meg og pekte på meg, bare fordi NN ikke husket hvor hun hadde lagt sine penger.
Dette er ikke den eneste hendelsen, jeg ble mobbet nesten daglig, jeg ble kalt feit, stygg, dom, hore og mye mer, uten at jeg hadde gjort de i klassen min noen verdens ting. Folk snakket om meg bak ryggen min, pekte og lo av meg.
Den verste hendelsen skjedde i 7 klasse. Jeg kom på skolen en dag og to av jentene i klassen min kom løpende mot meg og spurte om det gikk bra med meg, og spurte om jeg hadde sett "det". "Det"? jeg hadde ingen anelse om hva de mente, og de sa de kunne vise meg. Vi gikk ut av skolegården og noen hundre meter bort fra skolen til en vegg, en vegg jeg av og til går forbi til eller fra skolen. På denne veggen sto det de forferdeligste ting om meg med kritt. og de to jentene klemte meg og spurte om jeg viste av noen som kunne gjøre noe så forferdelig før vi gikk tilbake til skolen. Når vi var kommet tilbake på skolen og inn i klasserommet tok jeg kontakt med læreren min og fortalte det jeg nettopp hadde sett, og svaret jeg fikk var sjokkerende. Læreren min sa: Beklager men du må vente for vi skal spille dataspill nå. Tenkt det. jeg hadde nettopp fortelt læreren min at noen hadde skrevet forferdelige ting om meg på en vegg langs skoleveien og hun var mer opptatt av at vi skulle spille dataspill! Jeg gikk rett til rektor og fortelte det samme som jeg hadde fortelt læreren min, samt at jeg fortalte hva læreren hadde svart meg, og hun svarte da at jeg bare får vente. Heldigvis hørte kontordamen til rektor samtalen vi hadde, og hun hadde ingen planer om at jeg skulle vente. Hun sa at jeg skulle vise henne hvor dette var skrevet, så vi gikk til denne veggen sammen. jeg og kontordamen til rektor. Hun tok bilder av alt sammen før hun hentet vann og svamper om hjelp meg med å vaske veggen. Ett par timer senere kommer rektor inn i klassen og begynner å snakke om det som sto på veggen, hun sier også at om ingen i klassen melder som som skyldig kommer bildene av det til å bli sendt til politiet. Ingen tilsto noen ting. og skoledagen fortsatte.
Når jeg kom hjem fortalte jeg alt til mamma, og hun ringte skolen med en gang for å finne ut av ting, da var det enda ingen som hadde tilstått. Etter noen timer kom plutselig en av jentene som hadde fortelt meg om dette på morgningen hjem til meg sammen med moren sin, hun sa at det var hun og en annen som hadde skrevet det og at hun var veldig lei seg for at hun hadde gjort det. Etterhvert kom også den andre jenta og sa unnskyld..
Dette er hendelser og ting jeg aldri kommer til å glemme, men den dag i dag er jeg faktisk ikke sur på dem, alt som har skjedd med meg opp gjennom årene har gjort meg til den personen jeg er i dag og jeg er glad jeg er den jeg er. Jeg er forlovet med en helt fantastisk mann som jeg elsker av hele mitt hjerte, planlegger drømmebryllupet mitt for sommeren 2017, jeg har supre venner som betyr masse for meg, en fantastisk familie og en super svigerfamilie. Og jeg og min supre forlovede planlegger livet vårt sammen, da med både unger, hus og alt annet som hører med. Om ikke jeg hadde blitt mobbet i mange år så er det ikke sikkert jeg hadde vært her jeg er i dag, det er ikke sikkert jeg hadde vært den personen jeg er i dag, og jeg vil ikke være noen andre enn den jeg er.
Så jeg vil bare si til dere som mobbet meg: Dere klarte ikke knekke meg. Dere har ikke klart å ødelegge meg. Jeg vet ikke hvor dere i er deres vil, men jeg er akkurat der jeg vil være i mitt. Og til alle dere der som mobber, hvorfor mobber dere, får det dere til å føle dere bedre? blir deres hverdag bedre av å ødelegge andre sin?
Til alle andre som har blitt mobbet eller blir mobbet; Du er sterk, du kan klare å komme gjennom dette og ting kan så absolutt bli bedre. Ikke la mobberne ødelegge den du er, for det er kun du selv som bestemmer hvem du er. Tro på deg selv og gi aldri opp og om du trenger en å snakke med så er jeg her for deg.
Når jeg gikk på barneskolen hadde jeg det ikke noe bra, for å si det mildt. Jeg hadde ikke lyst til å gå på skolen, og når jeg var på skolen gledet jeg med til å kunne fra hjem. Mine år på barneskolen var ett rent helvete og ingen på skolen så ut til å bry seg selv om de viste om hva som skjedde. Lenge var viste ikke mamma om at jeg ble mobbet på skolen, men etterhvert fikk hun greie på det. Jeg husker ikke hvordan hun fant ut av det, men det spiller heller ingen rolle.
Jeg var den som var alene i friminuttene, den som alle sakket om både på og utenfor skolen.
Jeg husker spesielt en bursdag jeg var invitert i. Alle jentene i klassen skulle, og det skulle jeg også. Denne jenta som hadde bursdag bodde bare ett par minutter fra meg og jeg gledet meg faktisk til å være en del av dagen hennes. Bursdagsfeiringen gikk over all forventning og jeg hadde kost meg masse. Denne gleden av å være en del av jentene i klassen skulle vise seg å være kortvarig. Senere samme kveld fikk min mor en telefon fra moren til jenta jeg hadde vært i bursdag hos, hun fortalte at det var 2000 kr som manglet fra datteren (kaller henne for NN) sitt rom, og NN som hadde bursdagen hadde sett at jeg hadde tatt dem. Mamma spurte meg og jeg svarte selvfølgelig nei, jeg hadde ikke tatt noen ting, men NN sto på sitt og sa til sin og min mor at jeg hadde tatt dem. Den natten som jeg nesten ikke, og jeg hadde absolutt ikke lyst til å dra på skolen dagen etter, men jeg måtte. Når jeg kom på skolen så alle på meg, de pekte og jeg kunne høre at de snakket om meg, og kalte meg både det ene og det andre. Dette holdt på i flere dager, og jeg fortsatte å være alene i alle friminuttene helt til mamma en dag fikk et telefon av moren til NN om som sa at pengene ikke var borte alikavel, at de bare var lagt en annen plass enn det NN hadde trodd så alt var bare en liten missforståelse. For den NN og moren hennes var det kanskje bare en liten missforståelse, men for meg var det så mye mer enn det. For meg var det netter uten søvn, og dager på skolen der alle, og da mener jeg alle pekte på meg og snakket om meg uten at jeg hadde gjort noen ting for å fortjene det. Denne hendelsen tror jeg var i 5 eller 6 klasse, og den ble kanskje glemt av andre, men jeg glemmer den aldri. Jeg kommer aldri til å glemme følelsen av å ha blitt beskyldt for å stjele av en i klassen min, for så at alle snakket om meg og pekte på meg, bare fordi NN ikke husket hvor hun hadde lagt sine penger.
Dette er ikke den eneste hendelsen, jeg ble mobbet nesten daglig, jeg ble kalt feit, stygg, dom, hore og mye mer, uten at jeg hadde gjort de i klassen min noen verdens ting. Folk snakket om meg bak ryggen min, pekte og lo av meg.
Den verste hendelsen skjedde i 7 klasse. Jeg kom på skolen en dag og to av jentene i klassen min kom løpende mot meg og spurte om det gikk bra med meg, og spurte om jeg hadde sett "det". "Det"? jeg hadde ingen anelse om hva de mente, og de sa de kunne vise meg. Vi gikk ut av skolegården og noen hundre meter bort fra skolen til en vegg, en vegg jeg av og til går forbi til eller fra skolen. På denne veggen sto det de forferdeligste ting om meg med kritt. og de to jentene klemte meg og spurte om jeg viste av noen som kunne gjøre noe så forferdelig før vi gikk tilbake til skolen. Når vi var kommet tilbake på skolen og inn i klasserommet tok jeg kontakt med læreren min og fortalte det jeg nettopp hadde sett, og svaret jeg fikk var sjokkerende. Læreren min sa: Beklager men du må vente for vi skal spille dataspill nå. Tenkt det. jeg hadde nettopp fortelt læreren min at noen hadde skrevet forferdelige ting om meg på en vegg langs skoleveien og hun var mer opptatt av at vi skulle spille dataspill! Jeg gikk rett til rektor og fortelte det samme som jeg hadde fortelt læreren min, samt at jeg fortalte hva læreren hadde svart meg, og hun svarte da at jeg bare får vente. Heldigvis hørte kontordamen til rektor samtalen vi hadde, og hun hadde ingen planer om at jeg skulle vente. Hun sa at jeg skulle vise henne hvor dette var skrevet, så vi gikk til denne veggen sammen. jeg og kontordamen til rektor. Hun tok bilder av alt sammen før hun hentet vann og svamper om hjelp meg med å vaske veggen. Ett par timer senere kommer rektor inn i klassen og begynner å snakke om det som sto på veggen, hun sier også at om ingen i klassen melder som som skyldig kommer bildene av det til å bli sendt til politiet. Ingen tilsto noen ting. og skoledagen fortsatte.
Når jeg kom hjem fortalte jeg alt til mamma, og hun ringte skolen med en gang for å finne ut av ting, da var det enda ingen som hadde tilstått. Etter noen timer kom plutselig en av jentene som hadde fortelt meg om dette på morgningen hjem til meg sammen med moren sin, hun sa at det var hun og en annen som hadde skrevet det og at hun var veldig lei seg for at hun hadde gjort det. Etterhvert kom også den andre jenta og sa unnskyld..
Dette er hendelser og ting jeg aldri kommer til å glemme, men den dag i dag er jeg faktisk ikke sur på dem, alt som har skjedd med meg opp gjennom årene har gjort meg til den personen jeg er i dag og jeg er glad jeg er den jeg er. Jeg er forlovet med en helt fantastisk mann som jeg elsker av hele mitt hjerte, planlegger drømmebryllupet mitt for sommeren 2017, jeg har supre venner som betyr masse for meg, en fantastisk familie og en super svigerfamilie. Og jeg og min supre forlovede planlegger livet vårt sammen, da med både unger, hus og alt annet som hører med. Om ikke jeg hadde blitt mobbet i mange år så er det ikke sikkert jeg hadde vært her jeg er i dag, det er ikke sikkert jeg hadde vært den personen jeg er i dag, og jeg vil ikke være noen andre enn den jeg er.
Så jeg vil bare si til dere som mobbet meg: Dere klarte ikke knekke meg. Dere har ikke klart å ødelegge meg. Jeg vet ikke hvor dere i er deres vil, men jeg er akkurat der jeg vil være i mitt. Og til alle dere der som mobber, hvorfor mobber dere, får det dere til å føle dere bedre? blir deres hverdag bedre av å ødelegge andre sin?
Til alle andre som har blitt mobbet eller blir mobbet; Du er sterk, du kan klare å komme gjennom dette og ting kan så absolutt bli bedre. Ikke la mobberne ødelegge den du er, for det er kun du selv som bestemmer hvem du er. Tro på deg selv og gi aldri opp og om du trenger en å snakke med så er jeg her for deg.
søndag 17. januar 2016
Rapunzel
Riktig god kveld alle mine fantastiske lesere.
Nå begynner det å bli lenge siden jeg har blogget, og dette beklager jeg. Jeg har hatt mye å henge fingrene i i det siste.
Jeg og Bjørn har fått oss ett nytt familiemedlem som vi er blitt veldig glade i, en nydelig katt som vi har valgt å kalle for Rapunzel. Vi har adoptert henne via Dyrebeskyttelsen, og er glade for at vi valgte å adoptere nettopp henne. Hun var rundt 7 mnd når vi fikk henne og veldig skeptisk til alt og lå under sofaen i flere dager før hun til slutt begynte så smått å komme frem. Vi har nå hatt henne i 6 uker og er ikke lengre under sofaen når vi er hjemme, hun spiser masse, leker og det eneste som nå mangler er at hun kommer til oss for å få kos men vi har god tid og hun får bruke så lang tid hun selv føler at hun trenger på å bli 100% trygg på oss.
Nå begynner det å bli lenge siden jeg har blogget, og dette beklager jeg. Jeg har hatt mye å henge fingrene i i det siste.
Jeg og Bjørn har fått oss ett nytt familiemedlem som vi er blitt veldig glade i, en nydelig katt som vi har valgt å kalle for Rapunzel. Vi har adoptert henne via Dyrebeskyttelsen, og er glade for at vi valgte å adoptere nettopp henne. Hun var rundt 7 mnd når vi fikk henne og veldig skeptisk til alt og lå under sofaen i flere dager før hun til slutt begynte så smått å komme frem. Vi har nå hatt henne i 6 uker og er ikke lengre under sofaen når vi er hjemme, hun spiser masse, leker og det eneste som nå mangler er at hun kommer til oss for å få kos men vi har god tid og hun får bruke så lang tid hun selv føler at hun trenger på å bli 100% trygg på oss.
tirsdag 5. januar 2016
Kulde
God etteemiddag leseren:)
Nå sitter jeg og Bjørn med hver vår kopp med te, levende lys på bordet og the big bang teori på TV. Planen var vel egentlig at vi skulle gå tur i kvels, men med -11 grader og litt vind så blir ikke det noe av dessverre. Det er aå kaldt her at selv vinduene i leilogheten er fulle av is på utsiden.
Resten av kvelsen blir å gå med til enda flere kopper varm te og kanskje en god bok :)
Ha en fortsatt fin kveld alle sammen :)
søndag 3. januar 2016
Hjemmelaget Pizza
Da var det igjen blitt søndag igjen, og første søndag i 2016. I dag har vært en sløvedag her i hjemme. Bjørn kom hjem fra nachspill klokken 07.30 i dag tidlig så jeg vekte ikke har før 13.30. selv var jeg i seng en del timer før det, men som ikke opp før i 11 tiden i dag. Det er jo tross alt siste dagen før hverdagen er tilbake for fult. Jeg starter ikke med forelesninger nede på UIT campus Harstad før på torsdag, men planen er å stå opp sammen med Bjørn i 07 tiden og spist frokost sammen med han før han drar på jobb.
Nå i kveld har vi spist hjemmelaget pizza og sitter i hver våres sofa og sløver, det kommer vi også til å gjøre resten av kvelden ;)
I går feiret jeg bursdagen min sammen med gode venner, og jeg hadde en veldig koselig kveld. Tusen takk for at dere ville ferie meg i går, ingen nevnt = ingen glemt.
Jeg hadde bursdag 29. desember og feiret da med svigerfamilien min meg god mat, (jeg hadde laget helstekt kalkun).
fredag 1. januar 2016
Tur 1 av 366 dette året :D
Hei. håper den første dagen i det nye året har vært en bra dag for dere alle sammen.
Her i huset startet dagen litt sent da vi sov litt ekstra lenge i dag, men dagen startet til slutt uansett :)
Nå har jeg og Bjørn nettopp kommet hjem igjen etter å ha vært å gått ett par timer i folkeparken. Tur nr 1 av 366 er vell gjennomført. Vi har en plan om at vi skal gå oss en tur hver eneste dag i løpet av dette året og det kan være alt fra 30 min til flere timer pr tur :)
Jeg gleder meg til å komme meg i bedre form i løpet av året, og jeg har på følelsen av at dette er året der drømmer går i oppfyllelse på alle plan ;)
Her i huset startet dagen litt sent da vi sov litt ekstra lenge i dag, men dagen startet til slutt uansett :)
Nå har jeg og Bjørn nettopp kommet hjem igjen etter å ha vært å gått ett par timer i folkeparken. Tur nr 1 av 366 er vell gjennomført. Vi har en plan om at vi skal gå oss en tur hver eneste dag i løpet av dette året og det kan være alt fra 30 min til flere timer pr tur :)
Nyttårsforsetter 2016
Hei og riktig godt nyttår alle mine fantastiske lesere :D
Her kommer en liten liste over mine nyttårsforsetter for 2016, og jeg kommer til å dele alle fremskritt med dere :)
1. null nikotin
2. Spise sunnere, unngå brus og godteri i ukedagene
3. Gå tur hver eneste dag uansett vær og føre
4. GÅ NED I VEKT.
5. Spare mer penger.
6. Blogge hver eneste dag!
1. null nikotin
2. Spise sunnere, unngå brus og godteri i ukedagene
3. Gå tur hver eneste dag uansett vær og føre
4. GÅ NED I VEKT.
5. Spare mer penger.
6. Blogge hver eneste dag!
Abonner på:
Innlegg (Atom)